Sorg.

Savnet er stort. Ordene har lenge manglet. Men her kommer de til rette:

Jeg skulle så gjerne ha møtt deg igjen, en siste gang, for å fortelle deg hvor mye og hva du betyr for meg. Det er så mye jeg ville ha sagt til deg, så mange fine ord jeg ville sagt. Men her sitter jeg med en haug fine ord og uten deg.

Du var en stor mann på mange måter. Du hadde mye respekt. Du snakket høyt. Du var morsom, men samtidig intern. Du var omtenksom. Og du var fryktet ved bordet. Det at du tok så stor del av våre liv gjør bare at savnet blir større.

Jeg minnes deg ofte. Når Dorthe en lørdagskveld dukker opp på tv-skjermen er det vanskelig å la være å tenke på at du sa hun var styggere i virkeligheten enn på tv. Selv om du måtte være hjemme lørdag kveld for å få med deg Dorthemor. Og når jeg nå ser alle reklamene for Krafttak mot Kreft, så tenker jeg på hvor sterk du var, hvor hardt du kjempet, og hvordan du faktisk kom deg igjennom det. Jeg forstår ikke helt hvordan en person skal kunne gå igjennom det, og deretter få tatt livet i fra seg.

Jeg var i sjokk da jeg fikk beskjeden om at du var borte. For alltid. Du som alltid hadde vært der for meg tidligere, stilt opp på alle mulige måter. Nå skulle jeg plutselig ikke få møte ditt blide vesen lengre, ikke høre den rungende latteren din eller gi deg en god klem. Jeg kunne ikke fatte at du var borte. Jeg ble sittende lenge og tenke på hvem du var for meg og hvilke minner vi hadde sammen. Jeg kan fremdeles ikke helt forstå at du er borte, men jeg har gravd fram en del minner som jeg alltid vil ha i mitt hjerte.

Jeg minnes at du var en viktig personlighet i oppveksten min. Jeg følte meg trygg hos og med deg, selv om du også kjørte på ny rekord (12 min.) fra hallen til Lørenskog. Jeg husker at når jeg begynte å spille, så var det utrolig skummelt å spille mot deg på fredagsrankingen. Med halvåpne øyne, fantastiske slag og høy jubel var du en fryktet motstander. Inntil den dagen jeg knakk koden. Da var det fantastisk å spille mot deg!

Du var en god reisevenn. Holdt orden på fyrer på bussturer til NM, kjørte bil når vi skulle spille divisjonsspill, og skremte bort fulle fotballsupportere når vi var på Sørlandet. Sistnevnte var ikke så vanskelig, så hard som du var. Dette gjorde du forsåvidt ved flere anledninger, også på båten til Sverige.

Livet er urettferdig, sier de. Og det stemmer jammen meg! Du var en av de beste menneskene jeg har vært borti, og det var fryktelig urettferdig at det var du, av oss alle, som skulle være den som trakk det korteste strået. Du som spredde så mye glede og engasjement rundt deg. De sier også at du ikke vet hvor godt du har det, inntil du ikke lengre har det. Vel. I dette tilfellet var det ikke tilfellet. Vi visste alle hvor viktig du var for klubben og alle medlemmene, samt sporten. Det er kanskje derfor sorgen føles ekstra tung.

Jeg vet, uten å nøle, at du har vært med på å forme meg til den personen jeg er idag. For det er jeg evig takknemlig. Du er dypt savnet, Store venn!  :'(

Hjelp! Eller?

Hva gjør du når mammaen din ringer og spør om hun kan komme på besøk mens samboeren din er borte? Du svarer så klart ja med en gang, og tenker at dette blir bra. Hvis du har et noenlunde godt forhold til mammaen din, gjør du i alle fall det. Men så kommer dagen. Hva gjør du? Vel.. Etter å ha vært ute og spist, mye god mat med et glass vin til, kommer hjem, og så..? Hvor mye kan du snakke med mammaen din om? Sånn egentlig. Mange vil svare "alt", mens andre vil svare "ingenting". Jeg velger å gå for den midt i mellom... Jeg prater om mine venner, forholdet mitt og livet mitt ellers, men ville for eksempel aldri snakket med mamma om sexlivet mitt eller intime greier... Nei.. Og hva slags filmer ser du på en lørdagskveld? En herlig romantisk komedie, ja, men.. Er det virkelig det du vil se? Men du vil jo heller ikke utsette mammaen din til å se noe hun ikke vil se...

Og hva skal vi i morgen? Jo, da skal vi vaske. Hurra for gode mammaer!

Men jeg skal ikke klage da... Etter fire timer i butikker, fikk jeg det meste jeg trengte (og ikke trengte..). OG da jeg kom hjem lagde hun middag til meg! Så slapp jeg det og :)

Drastisk.

Siden jeg ikke skriver så ofte (som jeg kanskje burde), så er jeg nødt til å skrive noe interessant når jeg først setter meg ned for å skrive... Denne gangen skal jeg avsløre min innerste, dypeste hemmelighet... Sjokoladekakeoppskriften min! (For dere som ikke har smakt den er den verdens beste!)

Du trenger:

400 g smør/margarin

4 1/2 dl vann

9 dl sukker

9 dl hvetemel

1 "dæsj" (kanskje 2 ts) bakepulver

1 "dæsj" vaniljesukker

6 ss kakaopulver

5 egg

THAT'S IT :D

Du putter vann og smør sammen i en STOR kjele (hvor du lager hele røren), og setter det på en plate til det nesten koker, og smøret er smeltet. Da tar du kjelen av platen og på et underlag(hvis ikke blir det brownies i bunn...) ! Så bruker du en mikser og blander inn det tørre (trenger ikke en sterk mann til å røre rundt engang). Da skal det se ut som en deig og ikke røre... Til slutt alle fem eggene blandet inn, og opp i en langpanne, inn i ovnen på 180 grader i en halvtime. Enkelt og en suksess:D

Falske 200-lapper

Når jeg ser en 200-lapp raser det mange tanker i gjennom hodet mitt. En 200-lapp er for noen mye penger, mens for andre er dette lommerusk. Men hva forbinder du egentlig med denne seddelen?

Sett deg selv i en situasjon hvor du sitter i en kasse i en dagligvarebutikk. Det kommer en afrikansk dame som skal ha diverse varer: Såpestykke, juice og en ostecroissant. Hun drar opp en bunke med 200-lapper og hun betaler med en en av de. Og etterpå kommer to andre afrikanske damer og gjør akkurat det samme. Eventuelt kjøper hun ene vaskemiddel. Hva tenker du?

Jeg har vært i denne situasjonen selv. Og jeg tenker: "Hore".. Eller "prostituert".. Alt ettersom. Det verste er at jeg dømmer mennesker etter betalingsmiddel. Sedler som er smårusk for litt eldre vellykkede menn, havner til slutt i denne bunken til de afrikanske damene. Tror jeg :) Og dette er jo i grunn ikke lov i Norge... Og selv om flesteparten av de ikke kan så mye norsk, burde de vite om lovene våre om de skal oppholde seg i landet vårt. Jeg tviler på at de ikke vet at det ikke er lov til å kjøpe sex i Norge.

Slik sett betaler disse damene med falske penger.

Når frosten kommer...

...bør hunden like å ligge i fanget! Nå har det seg slik at det er vått og kaldt ute, og jeg passer en hund. I og med at hunden skal ut et par ganger om dagen, rekker han akkurat å bli tørr før vi skal ut igjen! Så sofakos med hunden er rett og slett oppskrytt (med mindre du har peis og lufttørker!)! Men for all del, det er veldig kos med hund. Bortsett fra om morgenen, da han skraper på døra og vil ut. Og klokka på nattbordet viser halv 6. Eller halv 7, det spiller egentlig ikke noen rolle, tidlig er det uansett! Og når han spiser på plantene våre og blir dårlig er det heller ikke så hyggelig.

...Men SØT er han!

Dro ikke en tur til Kongo... Men..

Nå har jeg altså vært og utforsket et annet kontinent.. I motsetning til andre nordmenn dro jeg IKKE til Kongo, men heller til Tunisia. Det var en helt ny verden som åpnet seg foran meg. Menn i gatene, gutter som vinker til deg (mulig det er fordi jeg og reisefølget mitt er begge blonde..) og innpåslitne folk som forventer å få penger for en tjeneste du ikke har spurt om. La meg gi et eksempel eller to: På hotellet vårt kom det en piccolo og skulle ta koffertene våre til rommet, og vi sa til han at han absolutt ikke trengte å gjøre det. Allikevel "rev" han koffertene våre ut av hendene våre og begynte å følge oss bort til rommet. Når han har vist oss rundt, blir han stående leeenge, for hva? Jo, for å få litt tips. Eller en mann vi møtte i Tunis, som stoppet oss på gaten og spurte på om vi lurte på noe. Vi ville spise, så vi hørte om han visste om noe sted. Han går med oss, og følger oss til en bakgate, og påstår at dette er Tunis' beste restaurant. Så står han der, og ber oss om å betale han for den veien han har fulgt oss. Når alt vi ville ha var en retning. Forventingene i landet er så høye til turistene som kommer, at det kan virke som en brems til turismen. I ganske motsetning til Norge. Om noen stopper opp og spør om veien vil vi ikke kreve betaling for det! Ikke rart Afrika ligger så langt etter, når de ikke klarer å holde på den turismen som faktisk kommer.

Men ellers var det en fin tur; sol, strand og is. Det blir en glad av! Og en ting til man også blir glad av, er herlige mennesker rundt seg!

God mandagsmiddag!

Alle vet at det er viktig å spise variert og godt! Så i dag skal jeg lage kjøtt - Biff med mango og chillisaus. Ved siden av skal jeg servere smørstekte poteter og asparges. Selv om det høres ut som en avansert middag, er det verdens enkleste rett -ikke tar det lang tid, men smaker himmelsk!

Jeg begynner med å dele opp mangoen i firkanter (så er det klart til jeg trenger det..). Så skjærer

jeg opp poteter i skiver, og steker de på pannen, med masse smør og litt hvitløk (viktig å steke

på middels varme). I mellomtiden tar du en ny panne, hakker opp chilli, og har den opp i en panne sammen med to spiseskjeer med honning. I denne sausen skal du steke kjøttet. Når kjøttet er

stekt putter du i mangoen og aspargesen, og lar dette surre til alt er varmt. Så er det i grunnen bare å legge opp på fat, og nyte maten!

Så er det bare å håpe på suksess for resten av kvelden! ;)